Mann ser på mens naboen knulle kona hans

Sommeren i nabolaget deres var uutholdelig varm. Airconditionen i leiligheten til Ingrid og Anders skranglet som en gammel traktor og klarte knapt å takle varmen. Ingrid satt på sofaen i en lett sommerkjole og vifta seg med et magasin, det lange blonde håret klistra seg i nakken. Anders, mannen hennes, satt bøyd over laptopen ved spisebordet og kasta av og til et blikk i hennes retning. De hadde vært gift i fem år, og forholdet deres hadde glidd inn i en komfortabel, men litt flat rutine. Kjærligheten var der fortsatt, men gnisten – den som fikk hjertet til å slå raskere – hadde vært borte lenge.

— Anders, kan du hente en øl til meg? — strakte Ingrid seg lat, og kjolen gled opp så de solbrune lårene hennes ble synlige. Hun fanget det raske blikket hans mot beina hennes og smilte svakt. Hun likte å erte ham, selv om han ikke alltid reagerte slik hun ønsket.

— Ja, om litt, — mumlet Anders uten å løfte blikket fra skjermen. Han var en god mann – omsorgsfull, stabil – men noen ganger altfor oppslukt av sin egen verden. Ingrid sukket, lente seg tilbake i sofaen og lot tankene vandre. Hun var tretti og følte at livet passerte forbi henne. Jobb, hjem, en sjelden tur ut av byen – det var greit nok, men hun ville ha mer. Noe forbudt.

Så banket det på døren.

— Hvem faen er det nå? — rynket Anders pannen, skjøv laptopen til side og gikk for å åpne. Ingrid snudde hodet langsomt, men inni henne gikk det et lite rykk. Hun visste hvem det kunne være. Naboen deres, Marius – midt i trettiårene, brede skuldre og et selvsikkert glis – hadde begynt å “stikke innom for litt sukker” altfor ofte. Mer enn én gang hadde Ingrid tatt ham i å stirre: tungt, nesten håndgripelig, når han så på kroppen hennes, brystene hennes, beina hennes.

— Hei, har du litt sukker? Glemte å kjøpe igjen, — lød den dype stemmen til Marius fra gangen.

Anders gryntet, ikke egentlig irritert. Marius var typen det var lett å komme overens med – høylytt, åpen, alltid klar med en spøk. Han var mekaniker, dekket av tatoveringer, med tett skjeggstubb og hender som så ut som de kunne knuse hva som helst. Ingrid tok seg selv i å forestille seg de hendene rundt livet hennes og kjente en varm bølge nedover ryggraden.

— Ingrid, har vi sukker? — ropte Anders uten å snu seg.

— I skapet, — svarte hun mens hun reiste seg. Stemmen hennes var litt hes, og hun merket det selv. — Jeg tar det.

Hun gikk forbi begge mennene og kjente blikkene deres gli over kroppen hennes. Kjolen var kort, og hun ble stående bøyd over skapet litt lenger enn nødvendig, vel vitende om at Marius så på. Da hun snudde seg med sukkerposen i hånden, var blikket hans fortsatt festet på henne. Anders hadde allerede satt seg tilbake ved laptopen.

— Vær så god, — sa Ingrid og rakte ham sukkeret, lot hånden hennes hvile et øyeblikk for lenge mot hans. Fingrene deres berørte hverandre, og et støt gikk gjennom kroppen hennes. Marius smilte skjevt, åpent frekk.

— Takk, Ingrid. Du ser jævlig bra ut i dag, — hvisket han lavt. Anders virket ikke å høre det, men Ingrid kjente kinnene bli varme. Hun visste det ikke bare var et kompliment.

— Slutt da, — svarte hun med et lite hånlig drag i stemmen, selv om det kokte inni henne. Hun ville at han skulle bli. Hun ville se hvor langt dette kunne gå.

— Kanskje du vil ta en øl med oss? — sa hun plutselig, overrasket over sin egen frekkhet.

Anders så opp, rynket svakt pannen, men sa ingenting.

Marius gliste bredere.

— Hvorfor ikke. Hvis jeg ikke er i veien.

— Du er ikke i veien, — mumlet Anders, men det lå noe merkelig i stemmen hans.

De satte seg i sofaen: Marius med en ølboks i hånden, Ingrid ved siden av ham, Anders i lenestolen rett overfor. Samtalen dreide seg om trivielle ting – varmen, biler, naboer – men Ingrid kjente at luften mellom dem ble tettere. Marius satt for nær, kneet hans strøk “tilfeldig” mot låret hennes. Hun flyttet seg ikke. Anders fulgte med, og i øynene hans flimret noe nytt – ikke bare irritasjon, men en merkelig blanding av nysgjerrighet og spenning.

— Anders, bryr du deg om jeg danser med kona di? — spurte Marius plutselig da en rolig sang begynte å spille fra høyttalerne.

Ingrid stivnet, hjertet hamret. Det var en utfordring. Hun så på Anders og ventet at han skulle si nei, men til hennes overraskelse trakk han på skuldrene.

— Kjør på, — sa han, og det var noe i stemmen hans hun aldri hadde hørt før. Som om han selv ville se hva som skjedde videre.

Marius reiste seg og rakte ut hånden. Ingrid kom på beina, knærne svake. De begynte å bevege seg sakte til musikken, hånden hans la seg på midjen hennes, litt lavere enn den burde. Hun kjente varmen fra kroppen hans, lukten av cologne blandet med noe rått, noe mannlig. Anders så på uten å vike blikket, og Ingrid innså plutselig: han tolererte det ikke bare. Han likte det.

— Du er vakker, Ingrid, — hvisket Marius i øret hennes. — Har hatt lyst til å si det lenge.

Hun svarte ikke, bare presset seg tettere inntil ham. Kroppen hennes beveget seg av seg selv, hodet tomt. Hun kjente hånden hans gli lenger ned mot låret hennes og stoppet ham ikke. Anders stirret fortsatt, blikket tyngre, nesten sultent.

— Anders, går det bra? Har du noe imot at jeg blir litt bedre kjent med kona di?

Ingrid ventet at mannen hennes skulle eksplodere. Men Anders svelget og sa lavt, men tydelig:

— Gjør hva du vil.

Det var bristepunktet. Ingrid kjente alt inni seg stramme seg av frykt og kåthet på én gang. Marius kastet ikke bort et sekund, dro henne til seg og kysset henne hardt og grådig, rett foran Anders. Ingrid kysset tilbake uten å tenke, armene rundt nakken hans, kroppen presset mot hans. Hun kjente den harde kuken hans gjennom jeansen, og det gjorde henne bare våtere.

— Ingrid, er du sikker? — spurte Anders, men det var ingen protest i stemmen. Bare noe merkelig, nesten smertefullt.

— Ja, — pustet hun. — Jeg vil dette.

Marius så på Anders med et hånlig smil.

— Skal du sitte og se på mens jeg knulle kona di?

Anders svarte ikke, bare knyttet nevene. Han reiste seg ikke. Han gikk ikke. Han ble sittende, og Ingrid skjønte: han ville det like mye som henne.

Marius dyttet henne ned på sofaen. Kjolen gled opp. Trusa hennes var allerede våt, og hun prøvde ikke å skjule det. Marius rev den av i én bevegelse, den våte fitta hennes blottlagt. Han lot fingrene gli over henne, og Ingrid stønnet høyt. Anders så på, pustet tungt, øynene blanke.

— For ei saftig kone du har, — sa Marius mens han dro ned glidelåsen. Kuken spratt ut – stor, tykk, årene svulmet. Ingrid slikket seg instinktivt om leppene. — Du vil ha den, ikke sant?

Hun nikket, ute av stand til å snakke. Marius dro henne nærmere, og hun tok kuken hans i munnen, sugde grådig. Hun gjorde det sakte, nøt det, kjente hvordan den fylte munnen hennes. Anders så på, hånden gled ned mot skrittet hans som om han ikke klarte å la være.

— Knull henne, — sa Anders plutselig, stemmen dirret. Ingrid frøs et øyeblikk, men Marius lo bare.

— Med glede, — svarte han, snudde henne rundt på sofaen. Hun kom opp på alle fire, beina spredt, den våte fitta klar. Marius trengte inn i henne med ett hardt støt, og Ingrid skrek av nytelse. Han knullet henne hardt og dypt, hendene rundt hoftene hennes mens hun stønnet uten hemninger. Anders så på, ansiktet en blanding av smerte og kåthet, og det gjorde Ingrid enda villere.

— Se hvordan jeg knulle henne, — knurret Marius mens han økte tempoet. — Hun renner som ei jævla tispe.

Orgasmen bygde seg opp som en bølge. Ingrid skrek, klamret seg til sofaen, mens Marius kom i henne og fylte henne med sæd. Han trakk seg ut, pustet tungt, og Ingrid sank sammen, skjelvende etter orgasmen. Sæden rant nedover lårene hennes, og hun så på Anders.

— Kom hit, — sa hun lavt. — Slikk meg.

Anders nølte et sekund, så sank han ned på knærne og presset leppene mot fitta hennes, slikket Marius’ sæd av henne. Ingrid stønnet igjen, kroppen fortsatt dirrende. Marius sto og så på med et glis, og Anders virket å miste all kontroll.

Da det var over, ble det stille. Marius gikk, kastet over skulderen:

— Ring meg hvis dere trenger noe.

Ingrid og Anders ble alene, så på hverandre. Hun ventet at han skulle si noe, men han dro henne bare tett inntil seg, som om han var redd for å miste henne.

— Det var… — begynte han, men stoppet.

— Utrolig? — spurte Ingrid og så ham i øynene.

— Ja, — pustet han ut. — Uvirkelig.

De visste ikke hva som kom til å skje videre, men begge kjente at livet deres aldri ville bli det samme.